Museum of Ice cream i San Fransisco

museumoficecream-6.jpg

Museum of Ice cream i San Fransisco er en utstilling (vil heller kalle det det enn et museum!) i nærheten av Union Square som er åpent i sommermånedene. Billettene er rimelig dyre, og det hele består av rosa instagramvennlige rom og smaksprøver på is. Man bestiller billett til et gitt tidspunkt, men selv med det kom vi ikke inn før ca en halvtime etter tidspunktet vi hadde.

Is med marshmallow-smak!

Is med marshmallow-smak!

Vi var der helt på slutten av sesongen, og likevel var det masse folk og vi gikk i kø, men i de fleste rom var det lagt opp slik at det gikk an å ta bilder uten masse andre folk med. I hvert rom ble vi møtt av rosakledde guider som forklarte oss hva vi kunne gjøre i dette rommet, alle rommene hadde en slags oppgave også fikk vi et klistremerke når vi “kom videre” til neste rom. Det var smaksprøver på forskjellige typer, is, strø og kjeks 😋

Det ble nesten litt mye til slutt, tilogmed barna ble mette!

Det var en opplevelse i seg selv å se alle som tok bilder av hverandre, som gjorde det veldig lite kleint å gjøre det samme selv 🤣 På instagram skrev jeg at “her i USA” var det ikke så kleint å gjøre sånne ting, men i følge andre burde jeg skrevet “her i California”. Det er visst ikke sånn overalt.

Det er ikke så mye sånn akkurat rundt her vi bor heller, her er det veldig mye barnefamilier osv, og jeg har ikke vært så mye i downtown San Jose, men i San Fransisco ihvertfall ser du sånne influencer-gjenger overalt som tar bilder av hverandre og poser midt i gaten.

Eneste gangen jeg har sett det er var i Santana Row som er en fancy handlegate 5 minutter fra der vi bor.

Så hvis man trenger noen instagramvennlige bilder og orker en del støy og mas, så er det absolutt verdt å ta turen dit. Jeg får aldri med meg mannen min dit igjen 😂 Men, det siste rommet syns barna var helt fantastisk. Det er bassenget med “kakestrø” (ikke ekte, men store kakestrø i plast) som man kan skli og stupe ned i. Begge to syns dette var helt fantastisk gøy, og det var her vi var lengst. Selv om jeg satt hjerte i halsen hver gang Jonas på 2 år hev seg utenfor sklien helt alene 😅 Men det gikk så fort at han landet så langt unna sklien at han ikke slo hodet og han holdt på å le seg ihjel hver gang, så han fikk lov til å fortsette.