På nyåret 2019 flytter vi til Silicon Valley

golden-gate-bridge-388917_1280.jpg

Historien

I februar 2018 var vi i Orlando, i Florida i USA på ferie. Omtrent samtidig som vi snakket om at det hadde vært gøy å bo her noen år tikket det inn en melding fra en rekrutteringsagent på LinkedIn. Der fikk han spørsmål om han ville sende inn CV osv angående en jobb i California, hos Apple! Vi lurte litt på om det ikke var ekte, men på mailadressen som var registrert var det ikke noe rart og dessuten skadet det jo ikke å sende inn CV uansett.

Et telefonintervju ble til flere løpet av de neste ukene og månedene (det var en ganske lang og nervepirrende prosess for oss begge 😂), så vi fikk god tid til å sette oss litt mer inn i hva det eventuelt ville innebære for oss. Det er jo litt annerledes å bli ansatt i et amerikansk firma, enn å bli utsendt av et norsk. Men de hadde heldigvis ganske greie ordninger for utenlandske medarbeidere som flytter.

Etter å ha kommet videre i alle telefon intervjuene ble han invitert til intervju i spania. Hvert år har de jobbintervjuer et sted i europa så man ikke trenger å dra helt til usa på intervju. der var han i lange møter over flere dager.

Til slutt kom den endelig beskjeden; de ville ansette han! I første omgang på kontoret i München, mens advokatkontoret deres tok seg av visum-prosessen som vi fikk beskjed kunne ta opp til to år.

De hadde også meldt oss inn til et visum-lotteri (som høres litt tullete ut, men er helt reelt, hehe), men de sa at det ikke var så mange som ble trukket ut. Hvis det skjedde ville vi få visum raskere. Helt uventet fikk vi så noen måneder senere om at vi BLE trukket ut i visumlotteriet! Jeg følte meg nesten som sånne mexicanere du ser på film som ser på GreenCard lotteri på tv 🙈

Mannen ble da altså trukket ut til å få arbeidstillatelse før tiden, og oppholdstillatelsen vår følger den (man må være gift), men min arbeidstillatelse er fortsatt i den andre “køen”, så den kommer når vi opprinnelig skulle fått oppholdstillatelse. Så i starten blir jeg “real housewife of Silicon Vally”. Men det er nok greiest uansett, til vi kommer oss helt til rette. Vi håper på å få deltidsplass til begge to i barnehage når vi flytter, eller ihvertfall til Fredrik. Barnehage er jo ikke subsidiert der som i Norge, så på prisene skjønte jeg fort hvorfor det er så mange amerikanske mødre som er hjemmeværende! Det hadde kostet oss rundt 25 000 norske kroner (eller mer!) og ha to barn fulltid i barnehage der. I tillegg må vi regne med å bruke en del mer på helseutgifter, men heldigvis er hele familien godt dekket av forsikringen gjennom jobben hans. Ellers hadde vi ikke tatt sjansen på flytte faktisk.

San Jose

California

20180717_1455-sanjose_0082.jpg
 

Mannen skal jobbe på hovedkontoret til Apple i Cupertino. Nærmeste storby er San Jose, men den nærmeste byen kjente byen er San Fransisco, som er ca en time kjøre uten trafikk.

Cupertino ligger ca 10 minutter å kjøre fra Palo Alto, hvor de fleste store firmaene (som Facebook) ligger. San Jose kalles “hovedstaden” i Silicon Valley.

Vi vet ikke akkurat hvor vi skal bo, men de har gode skolekretser både litt sørover og nordvest for Cupertino. Vi skal bo i en leilighet som vi får av jobben hans først, mens vi leter etter et mer permanent sted å leie.

Området er USAs dyreste forstad, så i første omgang blir det å leie! Jeg håper vi får et townhouse på ca samme størrelse som rekkehuset vårt idag (140 kvm) og 3 soverom. Vi har 4 soverom idag, men det er mye mer vanlig med like mange bad som soverom i USA, så det går jo vekk en del areal i det.

Hva gleder jeg meg til?

Vi har flere ganger snakket om at det ville være kult å bo noen år i et annet land, og da har USA stått øverst på ønskelisten. Men det er jo ikke bare å flytte til USA hvis man vil det, det er et av landene det dessverre er litt vanskelig å få oppholdstillatelse og ingen av oss har jobbet i firmaer hvor det har blitt aktuelt å bli utstasjonert, så det ble vel egentlig med tanken. Når når drømmen holder på å bli virkelighet kjenner jeg litt på at jeg både gleder og gruer meg faktisk!

Jeg gleder meg mest til å oppleve en annen kultur (Jeg tror kanskje at jeg innbiller meg at det er litt mer som på film enn det egentlig er), at det er sommer stort sett hele året, gode restauranter, barna får lære engelsk og se og oppleve masse ting vi ellers ikke ville gjort.

LA ligger ca 5 timer å kjøre sørover, og et par timer til kommer du til Mexico. Den kjøreturen der skal visst være vanvittig fin! Kjører man østover fra San Jose ligger Las Vegas og Grand Canyon, og nordover ligger San Fransico og Yosemite park. Alt i helgeturs-avstand fra der vi skal bo med bil! Resten av USA er jo også bare en kort flytur unna.

Det høres fælt ut å si, men jeg gleder meg til å shoppe også!! på sephora, walmart, alle amazonbutikkene som ikke sender til norge, whole foods, hobbybutikker, outlets og alle butikker jeg enda ikke har oppdaget!

Og den litt nerdete delen av meg gleder meg til å få en “ny start” både når det gjelder husholdning, hobbyutstyr (printerne mine tar jeg feks ikke med da de ikke fungerer med amerikansk strøm) og klær! Organisere alt på nytt, og gjøre lurere kjøp enn jeg gjorde sist. Man trenger ikke flytte over halve verden å gjøre akkurat det da. Det trenger man faktisk ikke flytte en gang for å gjøre, men det er ihvertfall en gylden mulighet når man flytter.

…Og hva gruer jeg meg til?

Det blir den største forandringen vi noen gang har gjort tror jeg. Selv om det å få barn er en ganske stor omveltning, så var det bøker vi kunne lese, venner og familie vi kunne spørre, og ikke minst helsepersonell som hjalp oss på veien. Dette blir noe helt annet og vi kjenner nesten ingen som har gjort det samme!

Jeg gruer meg litt på Fredrik sine vegne også, han har masse venner her, elsker å prate med folk og liker å være ute i gaten uten oss. Så vi tar han ut av sitt trygge element og han er den eneste av oss som flytter til et land der han overhode ikke kan språket. Jeg håper ikke det blir veldig tøft for han. Men han er bare 4 år, så jeg tror og håper han tilpasser seg fort.

Jeg gruer meg også til å være i et helt annet land uten noe særlig nettverk når mannen er på reise, og jeg gruer meg litt til å bli “utlendingen”. Selv om amerikansk kultur og vestlig er ganske lik på en del områder så er de fortsatt ganske ulik på andre.

brandingfarg grønn.png

Apple park

apple-park.jpg

hva nå?

Vi ble forespeilet at mannen skulle få arbeidstillatelsen i orden i november 2018, og planen var da at han skulle dra i forveien og finne hus til oss. Men sånn som det ser ut nå så får han den ikke før i januar 2019, så da flytter vi alle samtidig. Om det skulle drøye til litt ut i januar, så drar vi til Bergen og blir der til alt er klart. Vi har jo solgt hus og bil, og sagt opp barnehageplasser og jobben min, så da er det bedre å være i en storby med mer tilbud for barn som ikke går i barnehagen, butikker i nærheten osv.

Vi vet jo heller ikke hvor vi skal bo, så vi kan ikke søke om barnehageplass og sånt enda heller. Så vi drømmer oss litt bort i hus på Zillow (amerikanske Finn) og krysser fingrene for at det er noen fine hus ledig når vi kan begynne å gå på visning. I tillegg holder vi på med et stort prosjekt i huset med å kvitte oss med ting. Vi kan ta med oss så mye vi vil så er det ikke alt vi vil flytte med oss, feks er det jo ikke sikkert sofaen passer inn i det nye huset og jeg har lyst på nytt spisebord og stoler. I tillegg har vi tatt vare på alt for mye rart (feks fant jeg en perm med kvitteringer og lønnsslipper fra 2005 på kontoret). Så de fleste forberedelsene er bare her hjemme. Vi prøver å få Fredrik til å se på Netflix på engelsk, men det går fem minutter og så vil ha se på norsk. De engelske appene på ipaden er mer populære.

Jeg kommer til å blogge jevnlig både før og etter flytting, og disse innleggene kan du lese på bloggen min !

 San FranCisco

Sommer 2018

IMG_5121.jpg